1909 - 1920

Senhøsten 1909 var 3 lokale bilselskaper under planlegging. Sommeren året etter var de alle i full drift, med base på Fagernes.

 

Forhistorie

Senhøsten 1909 var 3 lokale bilselskaper under planlegging. Sommeren året etter var de alle i full drift , med base på Fagernes. Nils Haavelsrud drev hotell på Skarpsno. Sammen med tannlege Thv. Kjær på Fagernes gikk han til innkjøp av en stor 30 hk. "Humber" med åtte seter. Denne ble satt i rute Fagernes - Tyin - Lærdal.

Automobilrute for Automobil A/S "Jotunheim" sommeren 1910

Automobil A/S "Jotunheim" ble stiftet av fire velstående gardbrukere fra Nordre og Søndre Land. Helge Rognerud, Arne Riiser Moe, Hans Haug og Lars O. Nordraak. Selskapet kjøpte inn fire åpne 7-seters biler av typen "Armstrong-Whitworth". 

A/S Valdresrutens Automobilselskap ble stiftet av fire sogninger og seks valdriser. Alle med sterk tilknytning til reiselivet i distriktet. Disse var Anders Maristuen, Anders Eggum, Chr. Eri, J. C. Lindstrøm, Ivar Opdal, Ole Fosheim, Ingvar Fosheim, Lars Landmark, Kristoffer Kvame og Knut Kr. Dæhli. Tre biler ble kjøpt inn, en Armstrong-Whitworth og to Lorraine-Dietrich. Alle bilene var åpne vogner med plass til syv passasjerer. 

Det ble satt i drift ruter på strekningen Fagernes - Bygdin og Fagernes - Tyin - Lærdal. Sommeren 1910 var det hele 11 rutebiler med Fagernes som fast endestasjon.Ikke noe annet sted i Norge kunne vise til et lignende antall. 

"Turisttrafikken efter Valdresruten har i sommer vært meget god. Av de omlag 100 vognmænd som tidligere har vært beskjeftiget med skydsbefordring i ruten, har over halvparten trukket sig tilbake i sommer, tvunget dertil av de 11 automobiler som forskjellige selskaper satte i drift, og som vel maa sies at beherske trafikken nu."

  

Et samarbeid tar form

Allerede i desember 1910, var det drøftinger på gang for å slå sammen de to selskapene AS Jotunheim og A/S Valdresruten. Dessverre ble det den gang ikke oppnådd enighet. I stedet bestemte man seg for å inngå et samarbeide kommende sesong om ruteplaner og kjøretakster. Dessuten skulle hvert av selskapene kjøpe en ny bil, slik at de tilsammen hadde ni vogner.

Fra og med sesongen 1912, ble Nils Haavelsrud tatt med i samarbeidet og heretter kalte man seg "De forenede Automobilselskaper i Valdres". Dette var dog kun en løs overbygning over de tre selskaper. Sommeren 1912 satte de i gang ny rute Lærdal - Hemsedal - Gol. Dessuten ble det utgitt et fint utstyrt rutehefte. Kjøresesongen varte i alminnelighet fra 1. juli til 15. september. Sjåførene måtte søke om ansettelse hver sommer og de første årene var sjåførlønningene kr. 150 pr. måned.

Trafikken med rutebilene viste jevn stigning. Spesielt årene 1916 og 1917 var gode. Strømmen av reisende, både i østre og vestre rute var så stor at de gamle vognmenn måtte tre støttende til med sine hester. Men ute i Europa, raste den 1. verdenskrig og det ble etter hvert vanskelig  å oppdrive bilgummi, olje og bensin.

 

To blir en

Selv om det i sesongen 1918 viste seg nærmest umulig å få tak i drivstoff til bilene hadde AS Jotunheim og Nils Haavelsrud noe bensin på lager slik at de kunne

Selskapets første rutetabell sommeren 1920

holde det gående noen uker. Valdresrutens vogner måtte stå i ro denne sommeren. Nils Haavelsrud trakk seg forøvrig ut av samarbeidet etter sesongen 1918. "Jotunheim" og "Valdresruten" fortsatte samkjøringen også sommeren 1919 under navnet "De forenede Automobilselskaper".

Til tross for det gode samarbeidet, var det til tider sterk rivalisering mellom selskapene og det hendte at "De forenede Automobilselskaper" knaket stygt i sammenføyningene. Sommeren 1919 lykkes det Ivar Opdal i A/S Valdresruten å få kjøpt opp halvparten av aksjene i A/S Jotunheimen.Det var nok dette som ga det endelige støtet til sammenslåingen av de to selskapene. Fredag 21. november 1919 ble det holdt generalforsamling på Fagernes Hotel. Der ble begge selskapene formelt oppløst. Deres eiendeler ble overført til et nytt foretak under navnet A/S Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap.