1920 - 1940

JVB spilte en stor rolle i arbeidet for å få helårs forbindelse over Filefjell til Vestlandet. Sist på 30-tallet fikk JVB i oppdrag å frakte post fra øst til vest. På grunn av krigen og bensinmangel ble det allerede i 1940 vedtatt å montere knottgeneratorer på bussene.

Den spede begynnelse


Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap (JVB) har siden oppstarten i 1919 vært selve livsnerven gjennom Valdresbygdene. Et selskap der kanskje den viktigste funksjonen har vært å gi befolkningen i Valdres et godt kollektivtilbud. Rutetrafikk og transport av skolebarn har naturlig nok vært en bærebjelke for selskapets virksomhet. Men JVB har også betydd mye for turismen i Valdresdalføret og selskapet kom ikke minst til å spille en stor rolle i arbeidet for å få helårs forbindelse over Filefjell til Vestlandet.

Filefjellsvegen var i likhet med andre høyfjellsveger stengt 7-8 måneder av året, men etter hvert som rutebiltrafikken i Valdres kom ordentlig i gang, ble det derfor igangsatt et energisk arbeid med å holde vegen oppe hele året. Med de forholdsvis sparsomme bevilgninger, var det en vanskelig oppgave. Det hadde heller ikke latt seg gjennomføre uten den gode støtte og hjelp fra Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap. Selskapet forstod tidlig hvor viktig det var med helårs forbindelse over til Vestlandet.

Den legendariske Filefjellsgubben ble i 1936 kjøpt inn for en sum av 26 000 kroner og satt inn i arbeidet med å holde Filefjellsveien oppe vinterstid.

Vinteren 1931/32 ble Filefjellsvegen forsøkt grunnbrøytet. Av mange ble dette betraktet som en uløselig oppgave. Vegen ble i hvert fall holdt åpen helt fram til Nystuen, og året etter gikk man vestover og kom fram til Maristuen. Vegen ble da holdt åpen til 4. februar, men det hersket ikke tvil om at vegen måtte holdes åpen hele vinteren. Befolkningen i Valdres og Lærdal gikk også inn for oppgaven, og ofte var det opp til 100 mann i arbeid med snømåking. Helt fram til 1936 var det JVB som hadde tatt det tyngste løft, både økonomisk og på annen måte. Med felles innsats og arbeid fra Staten og selskapets side, lykkes det etter mange vanskeligheter å holde Filefjellsvegen farbar for vintertrafikk vinteren 1936-37, den første fjellovergang i Norge som var åpen året rundt. 

En Osloavis skrev i den anledning:

"Hvis noen for 10 år siden hadde kommet og påstått at det gikk an å holde åpen bilveg over en av de hårdeste fjelloverganger vi har her i landet, ville vedkommende øyeblikkelig blitt innregistrert blant de mindre vel bevarte."

 

Postkjøring over fjellet

Postbilen på veg fra gamle Maristuen.

En stadig kamp var det i 1930 årene mellom bilruter om å frakte posten til Sogn østfra. Når det gjaldt Lærdalsdalføret var det forøvrig poståpnerne som eide postbilen, en syvseter Chevrolet som vår og høst ble brukt over fjellet til Skogstad, i sommersesongen fram til Tyin med korrespondanse til Fagernes. Sjåføren på postruten var Sigurd Kirkevoll som tok til i 1934. Lærdalselskapet som hadde posttransporten sommerstid med rutebilene fra Gol over Hemsedalsfjellet til Lærdal, hadde nok et aldri så lite håp om å få postbefordringen over Filefjell. For selskapet overtok AS Beltebilane som fram til da hadde postkjøringen over Hemsedals-fjellet. Men med prøvebrøytingen som ble gjort over Filefjell i 1936-37 som synte Postbilen på veg fra gamle Maristuen seg mulig å holde åpen bortsett fra noen få dager i de verste snøføykene, ble postkjøringen satt bort til A/S Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap. Med i kontrakten hørte det også med at Sigurd Kirkevoll skulle følge med og over i Valdresrutas tjeneste. Det ble som stasjonsstyrer i Lærdal han fikk mesteparten av arbeidstiden sin, til han i 1981 gikk over i pensjonistenes rekker.


Optimismen var stor i JVB utover i 1930-årene. Men mørke skyer samlet seg over Europa. Med krigen og den vanskelige drivstoffsituasjonen gikk det snart mot bensinmangel. Riktig nok kunne det skaffes bensin til helt spesielle oppdrag, men det var i så små mengder at selskapet allerede i 1940 vedtok å montere knottgenerator på bussene.