Etterkrigstiden og fram til 1970

Med årene etter krigen skjedde det store forandringer innen selskapet og det ble opprettet nye og viktige ruter som skulle få stor betydning for Valdresregionen.

Inn i vinterfjellet

Med vinterturismen som så smått begynte å melde sin ankomst allerede før krigen, ble det gjort forsøk med motorisert transport innover i fjellheimen. Rutens tidligere disponent Thor Hansen (1923-45) og hotelleier Helge Kvame på Eidsbugarden, eksperimenterte med en propelldrevet motorslede i traktene rundt Eidsbugarden.

Dette falt så heldig ut at det ble bygd tre slike farkoster som ble satt inn i påsketrafikken mellom Eidsbugarden, Tyinholmen og Tyin. Dette var opptakten til at JVB i 1947 gikk til innkjøp av de første weaselene som hadde vært i bruk under krigen. Selv om beltebilene var fine å kjøre opp løyper med og til å frakte bagasje innover fjellheimen, var de lite egnet til å frakte passasjerer. I 1948 kom "snowmobilene" som var langt mer sikre til å trafikkere i fjellheimen vinterstid og som hadde kapasitet til å få med seg 14 passasjerer i slengen.

Slike biler satte JVB også inn for å besørge transporten av solhungrige vintergjester på strekningen Beitostølen-Båtskaret-Bygdin.

I dag trafikkeres begge strekningene med selskapets 10"Snowmobiler".

Fra Tyin og innover brummer beltebilene vinteren lang støtt og sikkert i all slags vær og føre. Ved beleggskifte er det et yrende liv ved Tyin, folk kommer fra styrkende feieopphold i fjellet eller skal inn for å nyte vinterens feriegleder. Slik er det også fra Beitostølen til Bygdin. På denne strekningen må også beltebilene med sine sikre sjåfører ta seg frem i alt slags vær. Det er en innsats det står respekt av.

 

Nye ruter og moderne materiell

De gamle bussene i selskapet var personligheter og hadde sine tilnavn. Både kakebrøa, Porat, Venus, Vesle-Venus, Goliat, Titanic og Gamle Postbilen var av kjøretøy som hørte med i bilparken og som det var knyttet spesielle historier til. Også snowmobilene i fjellheimen fikk navn som Blåmann, Rørosen, Trysilen og Jaguaren.

Med årene etter krigen skjedde det store forandringer innen selskapet og det ble opprettet nye og viktige ruter som skulle få stor betydning for Valdres-regionen. Ikke minst ruteforbindelsen til Gjøvik i 1947 var et godt tilbud for bygdefolket og de som hadde behov for å komme seg til fylkessykehuset i den hvite by ved Mjøsa.

Rutebussen til Gjøvik 1948. En liten prat med de reisende hadde sjåfør Arvid Olsen som oftest tid til før avgang.



Med nye ruter ble også Valdresrutas bilpark fornyet. Samme år som Gjøvik-ruta var et faktum, gikk selskapet til innkjøp av de første dieselbussene av typen Scania. Allerede den gang ble det arbeidet for å få satt i gang direkterute mellom Oslo og Valdres.

En av bussene var tenkt satt inn i ruteforsøket var lakkert i Schøyen Bilsentral sine farger (gult og grønt), mens den andre ble lakkert i de gamle Valdresrute-fargene.
Men forhandlingene om en fast direkterute mellom hovedstaden og Valdres førte imidlertid ikke fram den gang. 

 

Valdres - dalenes perle

Selskapets viktigste oppgaver etter krigen og fram til 1950, var trafikkavviklingen i forbindelse med togene på Valdresbanen. Det ble etter hvert stor turisttrafikk gjennom dalføret, spesielt over Filefjell til Vestlandet. Likedan var trafikken av fotturister i Jotunheimen merkbart stigende. Den vanlige bygdetrafikken tok de privateide kombinertbiler seg av. Dette gjaldt så vel person som godstransporten. Gjennom Vestre Slidre og Vang var det i alt 10 biler som var i virksomhet. I Øystre Slidre og Skrautvål gikk det i alt fem kombinerte biler. Det oppsto naturligvis et konkurranseforhold mellom JVB og de enkelte ruteinnehaverne som i 1948 hadde stiftet L/L Valdres Lastebilselskap. I 1954 ble det inngått kontrakt med Valdres Lastebilselskap om overtagelse av all persontrafikk. A/S Valdres Lastebilselskap ble stiftet og gikk over til ren lastebilvirksomhet i 1955.

 "Valdres - dalenes perle vil etter alle solemerker å dømme også i sommer komme til å stå som et av de ledende turistdistrikter på Østlandet", skrev avisa Valdres 23. juni 1955. Det året ga A/S Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap ut ny turistbrosjyre under tittelen "Til Valdres og Jotunheimen".

 Med trafikkøkningen i 1950 årene og med materiellet JVB hadde anskaffet seg, gikk det mot en god vekst for selskapet. Stor trafikk var det også på Valdresbanen den tiden. Med lange ekstratog, og flere tusen påskegjester som skulle invadere Valdres-fjellene, ble det meste av bussmateriellet satt inn for å få avviklet trafikken ut fra Fagernes stasjon.



Flaggskipet "Venus" som ble kjøpt inn i 1948 var i sin tid selskapets stolthet og med sitt fargevalg ga den normen til hvordan en buss fra JVB skulle se ut. Det var med denne bussen at de lett identifiserbare nasjonalfargene kom for alvor og dette året fikk selskapet også sin nye logo. Bussen "Venus" som var av Dodge-fabrikat vakte oppsikt og var ikke minst grunnen til at selskapet tidlig ble kjent blant turoperatører i inn og utland. På bildet foreviget med daværende disponent, Thorleif Aure.

 

Flere ben å stå på

Valdres er spekket med overnattingssteder for turister. For å holde et så vidt stort og forgrenet rutebilselskap i økonomisk forsvarlig drift må ledelsen ta fantasien til hjelp og stikke ut nye arbeidsoppgaver. Det har vært gjort forsøk med såkalt "luftbuss", som har hentet flybårne gjester på Fornebu og transportert dem til Valdres. Store og rommelige turistbusser har hentet gjester ved danskebåtens ankomst, noe som også slo godt an.

I 1952 fikk JVB i oppdrag fra Winge Reisebureau om å kjøre tredagers turer mellom Oslo og Bergen "Norwegian Fjord Lines" med overnatting på Tyin og Stalheim. En turopplevelse med faste stoppesteder der dollarturistene ikke minst fikk oppleve norsk natur. Etter hvert fikk også selskapet oppdrag fra Bennet med sine "Panoramaturer, likedan kjøring for Norsk Folke Ferie's "Fjell og Fjord" turer.

Hotelkapasiteten økte med nye hoteller på Beitostølen, Sanderstølen, Fagernes, Nystuen og Tyin og det meldte seg behov for direkte ruter mellom Oslo og Valdres.Det var spesielt trafikken fra Danmark som hadde behov for bedre forbindelse da det var vanskelig å få til en tifredsstillende korrespondanse i Oslo med båt og jernbane. Selskapet sikret seg konsesjon på å kjøre direkte i forbindelse med båt og flyankomstene i Oslo.

Svenske vinterturister hadde også oppdaget Valdres som et fint feriemål og på midten av 1960 tallet, ble det kjørt ekstra nattog direkte fra Gøteborg til Fagernes. Opplegget fikk kort varighet da togmateriellet ikke tilfredsstilte sikkerhetskravene. Da var buss et utmerket alternativ.

Den store Gøteborgtransporten


Et av de største og morsomste tiltakene i transport av svenske gjester ble gjort vinteren 1969. 20 busser kjørte til Gøteborg distriktet og hentet om lag 500 svenske vinterturister. Den lange rekken av rutebiler vakte oppsikt der den fór fram. Over Svinesundsbroen hadde ikke tidligere så mange busser passert samtidig.