Krigsårene

Selv om krigsårene skulle by på sine problemer, skjedde det allikevel positive ting i selskapets historie.

Krigsårene

Ruten over Filefjell ble opprettholdt med gassgenerator fyrt med knott. Trekkraften ble ikke så stor i motbakkene og for å holde ruten måtte sjåførene ta igjen det tapte i utforkjøringene. Farten kunne derfor av og til nesten bli faretruende stor. Blant handelsreisende i Valdres og Sogn ble det en gylden regel at de ikke torde slippe seg ut i kjørebanen før "ruta" hadde passert. Den kunne være en fare for trafikksikkerheten, men noen ulykke inntraff aldri, dertil var sjåførene for sikre på rattet og vegen.

Buss med knottgenerator.

Selv om krigsårene skulle by på sine problem, skjedde det allikevel positive ting i selskapets historie. Blant annet ble det i 1941 vedtatt å kjøpe et garasjeanlegg på Lærdal. Dermed hadde JVB fått etablert sin første utestasjon. Anlegget ga garasjeplass for et par busser, men ble senere utbygd med et lite kontor som også ga overnattingsmuligheter for sjåførene.

Med de nye makthaverne fulgte et voldsomt byråkrati som måtte skjøttes. Det var plassbestillinger på bussene, og de som ville på tur, måtte ha reisetillatelse. Noe suspekt gods kunne det også være å ta hånd om. Det å ha radio var jo for eksempel ikke tillatt i de tider, men det forekom likevel, og det hendte at enkelte apparat måtte til Fagernes for reparasjon. Retur-transporten gikk imidlertid betryggende om godset var pakket i kartonger med det etter hvert velkjente emblemet til tyske Nordag. Da, ble det tenkt, ville selv den mest nidkjære kontrollør holde fingrene av fatet. Det gjaldt bare å sørge for at varen ikke nådde helt dit.

Busser med knottgenerator var en dårlig erstatning sammenlignet med bensin som drivstoff, men som oftest kom en fram. Bussen på dette bildet tilhørte Ola Paulsrud som hadde konsesjon på personbefordring gjennom Øystre Slidre fram til 1947 da selskapet ble sammensluttet med JVB. Bildet er foreviget tidlig i krigsårene og er tatt ved Fagernes Mekaniske Verksted som monterte flere generatorer under den verste drivstoffkrisen. Generatoren var bygd i sin helhet på Fagernes Mek. Verksted.


JVB som skipsredere

Strabasiøse og lange dager. Det var ofte sjåførenes vanlige arbeidsdag under krigen. Men selskapet klarte seg bra økonomisk. Ikke minst takket være den store trafikken over Filefjell på grunn av anleggsdriften ved Årdal Verk. I 1944 kunne selskapet vise til et overskudd på over 100.000 kroner. Det året ble JVB også skipsredere. Riktignok ikke på de syv hav, men i Jotunheimen da selskapet kjøpte M/B BITIHORN som siden 1912 hadde gått i fast rute på innsjøen Bygdin mellom Bygdin Høyfjellshotell, Torfinsbu og Eidsbugarden. Kjøpesummen var 35.000 kroner.

Motorbåten "Jøtul" trafikkerte strekningen Tyin-Tyinholmen.

Samme året overtok selskapet også motorbåten "Jøtul" og båten "Tyin" som trafikkerte innsjøen Tyin mellom Tyinholmen og Tyin. Den ene av dem, "Tyin", ble solgt igjen etter kort tid, mens den andre, "Jøtul" gikk i rute til vegen langs fjorden var ferdig. Men "Tyin" ble den som sist kunne triumfere. Den befinner seg nå på Randsfjorden, i velholdt stand. "Jøtul" eksisterer bare som et minne. "Jøtul" kom til Tyin i to deler på 10 og 17 tonn i 1930. På den tiden fantes kun tre sveisekyndige personer i Norge. I forbindelse med sveisinga ved Tyin ga det lokale kraftanlegget bare akkurat nok strøm til sveiseapparatet og all annen strøm i bygda måtte slås av under arbeidet.

Båttrafikk på Tyin-vannet har det forøvrig vært siden 1906, da Ivar Opdal, Helge Opdal, Kristoffer Kvame og Jon Elton sikret seg båten "Tyin". Alle fire var nær knyttet til Valdresruta og overdro dermed båten til selskapet.