Bildeserie om beltebiler i JVB

Ola Kristian Hegge har samlet bilder og skrevet tekst om en del av JVB's historie. Her følger en bildeserie om beltebiler i JVB.

 

Innledningsvis vil jeg skrive noen ord om denne viktige delen av selskapets virksomhet.

Helt siden turisttrafikken startet inne i fjellheimen var det avgjørende å finne transportmuligheter vinterstid, flysleder ble utprøvd, men disse hadde ikke stor nok kapasitet til personbefordring.

Da andre verdenskrig sluttet i 1945 var det mulig å kjøpe beltegående kjøretøyer på overskuddslagre i England. Den amerikanske Studebaker Weasel M 29 var et svært aktuelt kjøretøy, men det var også her begrenset plass for passasjerer. Det Canadiske industrikonsernet Bombardier hadde utviklet større modeller som passet meget godt for personbefordring og JVB fikk muligheter for å kjøpe inn disse.

Snowmobilen har styreski foran og dette betyr at de ikke egner seg for kjøring i løs snø og det var derfor nødvendig å ha weaselen til å kjøre opp løyper. Bombardier hadde også utviklet beltekjøretøyet Muskeg som JVB gikk til innkjøp av til dette formål.

For de store hotellbedriftene Eidsbugarden og Tyinholmen var det av stor betydning å finne fram til gode kommunikasjoner på vinterstid når en tenker på den enorme vintertrafikken som utviklet seg spesielt fra Sverige og Danmark. JVB kjørte i mange vintre direktebusser fra diverse byer i Sverige og fra København samt fra Øst og Vestfold. Beltebilene overtok da trafikken og sørget for en opplevelsesrik tur inn i fjellheimen både fra Tyin og Beitostølen. Ettersom hytteutbyggingen og Den Norske Turistforenings hytte Fondsbu ble utvidet var det helt nødvendig å lage gode ruteforbindelser. Helge Kr. Kvame var en stor pioner for å finne gode løsninger på et tidlig tidspunkt. Det ble tidlig tatt opp i JVB sitt styre om en skulle involvere seg i beltebiltrafikk og det var med et knapt flertall at dette ble en realitet. Det er ingen tvil om at det er strekningen Tyin-Tyinholmen-Eidsbugarden som har vært drivkraften i beltebileventyret.

På strekningen Beitostølen-Bygdin gikk beltebilløypene første årene fra Beitostølen til Garli, så gjennom Ole-dalen og Gravolsskardet videre over isen på Vinsteren og inn på land mot Bygdin. Den siste kneiken opp før det flatet ut kunne være vanskelig å forsere spesielt i løs snø, her var weaselen god å ha til drahjelp i slike situasjoner. Jørgen Langedal som drev landbruksverksted og rørleggerbedrift på Heggenes konstruerte frontmontert vinsjutstyr på kjøretøyene, dermed var noe av problemene løst.
Litt senere ble løypetraseen lagt på myrområdene mot setergrenda Smørkoll på utsiden av riksveien frem til Båtskaret og en måtte da kjøre den bratte Båtskardsgila. Snowmobilene måtte her ha drahjelp for å komme opp og det ble satt opp vinsj med lang wire som ble koblet til, likeså med startknapp for å gjøre det enklest mulig. Det var viktig å huske på å ta med wiren ned på returen fra Bygdin. I dagens situasjon er rv.51 brøytet gjennom selve Båtskaret og beltebilturen starter her.

Personbefordring med beltebiler har vært aktuelt for flere rutebilselskaper i landet, spesielt i Finnmark, Nord-Trøndelag, Kongsberg og Rondane, men JVB er i dag det eneste rutebilselskap som bruker beltebil i ordinær rutetrafikk.


Reportasje fra den første weaselturen til Bygdin som sto i avisa Valdres den 19. februar 1948. 

 

Joseph-Armand Bombardier, grunnleggeren av Bombardier konsernet utarbeidet mange pussige forslag til beltegående kjøretøyer. Vi lar denne illustrasjonen være innledningen til den utvikling som vi ser har skjedd på dette området.

 Denne Bombardier Snowmobilen E-15824, en Ford som kom til Norge etter krigen og som JVB fikk anledning til å kjøpe. Det var to like og med registreringsnr. etter hverandre. Registreringsdato er 0103 1947. Begge to fikk montert spesialbygget vinsj for å dra seg opp bratte løypestrekninger. Disse ble bygget om noe senere og er beskrevet litt lengre ut i serien. Bildet er tatt i påsken 1953 utenfor Bygdin Høyfjellshotell av fotograf Edgar Wagner som bodde i London, men som var gjest ved hotellet flere sesonger.

 

 Snowmobil med regnr. E-15823 registrert 30.03.47 type Ford 1944-mod. Bombardier.

Bildet er tatt ved Bygdin Høyfjellshotell først på 1950-tallet. Den gang var kjøretøyet lakkert i mørk burgunder med hvitt felt rundt vinduer og nederst på karosseriet. Feltet under stripen var mellomblå.

Fotograf: ukjent. Personene på bildet er mest sannsynlig Dagmar og Birger Kjos. Mannen helt til høyre med sjåførlue er Jørgen Rødningen som var sjåfør på beltebilen til Bygdin i mange år og som resten av året kjørte rute-tur og skolebarn.

  

 Beltekjøretøyet Muskeg er produsert av det Canadiske konsernet Bombardier med samme type motor som snowmobilene (seks syl. Chrysler). Styreanordningen skjedde via nedbremsing av beltene som var tilkoblet spaker i førerseksjonen. Kjøretøyet ble mye brukt som transportmiddel av tung last, i Norge hadde mange energiselskaper slike for transport av master, kabler osv.

  

Studebaker Weasel M 29 med reg.nr. E- 15820 eller E-15821 registrert i februar 1947, 1944-mod. utenfor Fagerstrand Turisthytte ved Bygdin.

Fotograf: ukjent.
Personene på bildet er fra venstre: Jørgen Dahle, Knut Hålien, sjåfør Øystein Rolandsgården, Ola Paulsrud og Ingvar Hegge.

 

 

E-16000 1945 mod. Ford ble kjøpt fra Fossheim Turisthotell i 1951 og fikk reg.nr.15901. Fotograf: Øystein Rolandsgården.
Personene på bildet er fra venstre: Ingvar Rolandsgården, Anna Sælid, Anna Rolandsgården, Torstein Rolandsgården. Bak fra venstre: Sigurd Hagen, Torleiv Nordtorp-Skoglund-Tiedeman Røyne og Knut Sælid.

 

 Når beltebiltrafikken til Bygdin startet i 1948 gikk beltebilene ut fra Garli, litt nord for Beitostølen. Her er E-15822 og weaselen med reg. nr. E-15820 klare for avgang. Personene på bildet er ukjente bortsett fra Jørgen Dahle som står like bak kjøretøyet med nikkers. Mannen til høgre for han er Ingvar Enger. Gjennom skylaget får vi et glimt av Bitihorn. Bildet er utlånt av Per Nilssen.

 

Dette er den eneste Snowmobilen av type Bombardier med 6 syl. Chrysler motor med reg. nr. E-21632 som er lakkert i JVB farger. Dette ble gjort i forbindelse med en utstilling i Oslo som ble arrangert av importøren av Bombardier produkter til Norge Colbjørnsen & Co A/S i 1956. Sjåfør Jørgen Rødningen var med på utstillingen.

Dette bildet er tatt av fotograf Normann utenfor Bygdin Høyfjellshotell på slutten av 1950-tallet.

 

 Vinterferien er over og snowmobilen, E-21632 reg. 1504 55 er klar for avreise fra Bygdin Høyfjellshotell mot Beitostølen. Legg merke til alle koffertene turistene hadde med seg inn i vinterfjellet. Fotograf og personene på bilde er ukjent, men er tatt på slutten av 1950 eller først på 1960 tallet.

 

Her et bilde fra før nevnte utstilling. Ved siden en Muskeg som Aamund Elveseter som eide Leirvassbu Turisthytte i Jotunheimen kjøpte inn fra Colbjørnsen & Co.

Elveseter hadde to like og karosseriene var bygget hos Kolden mek.verksted i Lom. I tillegg hadde han også en Studebaker weasel som verkstedet bygget karosseri på.

 

 

Bildet av E-15822 Ford 1944 mod. registrert 01.02.47 er tatt utenfor Kjølabu Turisthytte i påsken 1963. Fotograf: Ola Kristian Hegge.

Opprinnelig var disse beltebilene bygget en del smalere over beltene av produsent Bombardier i Canada, men ble utvidet i full bredde på karosseriverkstedet til JVB på Fagernes på 1950-tallet. Sentral person her var Arvid Olsen som drev selskapets karosseriverksted i mange år.

 

 

Fotograf Normann tok mange bilder med beltebilmotiver. Her ser vi igjen E-21632 i JVB farger foran fjellet Bitihorn 1607 m.o.h I bakgrunnen ser vi setergrenda Smørkoll. Personene lengst bak på bildet er skiturister. Ved snowmobilen ser vi Haldor Enger som var hotellgutt på Bygdin i flere sesonger. Etter hvert begynte han som sjåfør på beltebilene til Bygdin og var i sitt yrkesaktive liv ansatt i A.S Valdres Lastebilselskap. Foran ser vi sjåfør Gunnar Rødningen som kjørte denne ruta i mange år ved siden av å være bussjåfør.

 

 

Ombygget Ford E-15823 registrert 30.03.47 1944-mod. På tur fra Eidsbugarden mot Tyin. Det er fotograf Normann som har tatt bildet på slutten av 1950-tallet. Sjåfør som står på venstre side av beltebilen er Olav Stølen som også kjørte turbuss og skolebarn. På toppen av beltebilen står tidligere disponent i JVB, Kristoffer Kvame.

 

Fotograf Nils Neste har tatt dette bildet i nærheten av Eidsbugarden på slutten av 1950 tallet. Weaselen, Studebaker M 29, registrert som E- 15821 i februar 1947. Bombardier Snowmobil E-15569 reg. 030357.

Vi ser Karl Aastad og Knut Thune, sistnevnte med sjåføruniform. De andre personene er skiturister.

 

 Flott bilde av Tyinholmen Høyfjellshotell en vinterdag ca.1960. I bakgrunnen ser en Koldedalstind 1927 m.o.h.

Snowmobilen er E-21631 registrert 01.03.54. Sjåfør Karl Aastad snakker med noen av Tyinholmen sine gjester. Karl kjørte beltebilruta mellom Tyin og Eidsbugarden i mange år ved siden av å kjøre kombinert person/godsrute på vestsida av Slidrefjorden og til Vang.

 

 Et annet bilde av Snowmobil ved Tyinholmen Høyfjellshotell viser reingjeter Jens Herman Vahl fra Røros med to reinkalver. Sjåfør er Karl Aastad. Fotograf Nils Neste.

 

Bombardier Snowmobile foran Eidsbugarden Høyfjellshotell en fin vinterdag på slutten av 1950 årene. Foto: Nils Neste.

 

Stor ansamling av snowmobiler ved Eidsbugarden. Bakerst til venstre ser vi litt av "Blåmann". Til høyre og den helt i front er andre Bombardier med Crysler motor.

De to i midten er ombygde Forder. Legg merke til takkonstruksjonen på snowmobilen nærmest. Denne skulle brukes til å frakte gipsplater til ombygging av 3.etasje på hotellet.

Nils Neste har fotografert.

 

 

Studebaker M 29 E-15820 registrert 01.02.47 1944-mod. Bildet er tatt ved Bygdin påsken 1965. Fjellet i bakgrunn er Synshorn 1475 m.o.h. Guttene på bildet er: Knut og Sven Hjort-Johansen. Fotograf: Gunnar Hjort Johansen.

 

Studebaker M 29 Weasel. 70 hk. 6 syl. Mod.6-170. 1700 kg. Weaselen ble bygget for bruk i ørken og i snø. Navnet weasel kommer av et nord-Amerikansk pelsdyr som tar seg fram over alt og var derfor passende å bruke på dette kjøretøyet. Det var også utstyr for å montere på til kjøring i vann. Det norske Forsvaret kjøpte inn 2.000 slike kjøretøyer og brukte Weaselen i mange år før BV 202 og BV 206 kom inn i bildet. For de som er spesielt interesserte er det mange andre detaljer du kan finne på nettstedet Wikipedia. Det samme gjelder snowmobiler, gå inn på Bombardier Snowmobiles så finner du mange interessante detaljer, bilder og historie.

 

 

Beltebilen til venstre på bilde viser E-91814, en Snow-Track registrert 23.02.68 med Volkswagen motor. Dette var en mye brukt beltebiltype som var enkel i sin konstruksjon og forholdsvis rimelig i innkjøp. JVB anskaffet denne ny for å bruke den på rutestrekningen Beitostølen-Bygdin. Så vidt jeg husker ble den også brukt på strekningen Tyin-Eidsbugarden ved behov. Beltebilen ble avregistrert 11.09.97 og kjennemerket er makulert. Normanns Kunstforlag har tatt bildet, men er utlånt av Svein Hydle.

 

 

Snowmobile R 25 1955 mod. registrert første gang med reg.nr E-21632, 15.04.55 omreg. 05.03.65 til E-15903. Her ser vi beltebilen i sitt rette element ved Eidsbugarden Høyfjellshotell. Bilder er tatt av VG Journalist Jan Greve.

  

Et flott motiv inn i fjellheimen fra Tyinholmen med Snowmobil E-21631 reg.01.03.54. Legg merke til at JVB logo er festet i fremkant av takgrind. Dette var den første snowmobil med stålkarosseri som kom til JVB. Den fikk kallenavnet ”BLÅMANN”.

Bildet er tatt før 1959 da Tyinholmen Hotell måtte flyttes høgere opp i lendet på grunn av reguleringen av fjellvannet Tyin. Det første hotellet ble bygget i 1892, men som nevnt måtte dette flyttes og nytt moderne hotell med 110 senger ble åpnet. Fotograf: Nils Neste

 

 Snowmobilen « Blåmann» ,tidligere disponent i JVB Thorleif Aure og sjåfør Karl Aastad.
Bilde er utlånt av Karl Aastad.

  

 Dette bildet av E-15823 er tatt ved Tyin i 1957. Legg merke til fargene som var brukt på kjøretøyet. Bensinpumpa var i mange år landemerke på parkeringsplassen før avkjøringen til Tyinholmen og Eidsbugarden. Foto: Jon Kvale

 

Ola Kristian Hegge takker alle som har bidratt med bilder og opplysninger for å kunne presentere denne delen av historien til JVB. En spesiell takk til Marianne Bakkene i JVB som har stått for redigering og det tekniske.