Bildeserie om busser i JVB

Ola Kristian Hegge har samlet bilder og skrevet tekst om en del av JVB's historie. Her følger en bildeserie om busser i JVB.

Siden 1919 har JVB-busser trafikkert lokale-nordiske og europeiske veier.

I 1948 kom «grombussen» Venus rullende ut av karosserifabrikken i Brumunddal iført våre nasjonale farger, noe som vakte oppsikt også utenfor nærområdets grenser. JVB har siden da hatt denne fargekombinasjonen på sitt materiell. Dette har gjort bussene lett gjenkjennelig. Like etter andre verdenskrig økte folks interesse for å se seg om både i Norden og Europa ellers. JVB var i disse årene et ettertraktet ruteselskap å bruke som leverandør av transporttjenester dette p.g.a. nytt og moderne materiell- riktig prissetting og dyktige sjåfører.

Undertegnede som i 12 år var ansatt i selskapet har samlet et lite knippe bilder av busser og beltebiler samt skrevet tekst til disse.

Ønsker å presentere dette også for andre som måtte ha interesse av et tilbakeblikk på noen av kjøretøyene fra nittentredve årene og fram til ca. 1980.

 

Dette bildet av JVB sitt ruteområde ble tegnet og malt av Valdresmaleren Ralph Fairlight Aulie Styker en gang på slutten av 1950-årene. Bilde er preget av tidens tann, men er allikevel verd å ta med i denne lille presentasjonen. I mange år var det hengt opp i trappeoppgangen til administrasjonen i selskapets gamle lokaler. For de fleste Valdriser er nok Styker vel kjent, han malte mange kjente motiver fra hele dalen. Han var født i Canada av norske foreldre, men flyttet til Valdres og giftet seg med tannlege Annie Onstad. Styker døde i 1979. 

 

Paulsrudbussene


Ola G.Paulsrud (1907-1969) fra Heggenes hadde konsesjon på rute og postbefordring fra Bygdin til Fagernes. I 1947 overtok imidlertid JVB denne konsesjonen, Ola Paulsrud og to av hans sjåfører gikk da inn i JVB-tjeneste. Audun Bratrud har lånt ut bildet.
  

 

 
Dette er en 1936 mod. Chevrolet med karosseri fra Gjøvik Støberi. Bildet er tatt utenfor Kauffeldtgården og er utlånt av Audun Bratrud.

 

 

I 1957 kjøpte JVB opp Fagernes Bilselskap av Anton Sørumshaugen. Opel Blitz med reg.nr.E-15526 mod. 1940 og med Axelsen Karosseri var den ene Opelen som selskapet tok over. Den andre Opel Blitzen med reg. nr. E-15604 mod.1939 og med Urianstad karosser. Begge bussene er avbildet i JVB sin 90 års jubileumsbok. Bussen på bildet er tatt ved parkanlegget til Petter Olsen (bror til Fred. Olsen) i Hvitsten. Det var her rederiet Fred Olsen Lines ble startet opp. Foto: Ingunn Hegge Wilberg.

   

Her er et håndkolorert bilde av bussen VENUS som kom ut fra karosserifabrikken i Brumunddal i juli 1948. Den var bygget på et Dodge lastebilchassis og hadde 29 regulerbare seter, radio og til og med kjøleskap. Den var den første buss i JVB med de norske farger og siden har det vært standardfarge på selskapets busser. Tidligere var bussene lakkert i grått og brunt. Den vakte stor oppsikt og var en periode landets flotteste turbuss. Den var i tjeneste til i juni 1962.

Ottar Rye har lånt ut dette fine bildet.

 

Dette er E-15571 Volvo B 513 1949 mod. med Larvik Karosseri og 38 sitteplasser. Her fotografert utenfor Larvik Karosserifabrikk da den var klar for levering. Legg merke til takgrinden som var vanlig på denne tiden på de fleste busser. Det var en tungvind måte å laste bagasje på, men var desto viktigere å få flest mulig passasjerseter.

Se også sykkelstativet i fronten, det var også svært vanlig, men ble etter hvert flyttet til hekken da det kunne være farlig i en front mot front kollisjon.

Ble senere solgt til NSB Bilruter. 

 

 

Her er samme buss, fotografert av Øystein Rolandsgården, men personen på bildet er ukjent.

 

 


Normanns Kunstforlag tok dette bildet på Fagernes jernbanestasjon i 1949.

Bussen fra venstre er E-3763 Dodge LF37 1935 mod. reg. 25.07.36 med karosseri fra Brumunddal mek. Verksted. Denne type karosseri ble lokalt kalt ”kakebrøda”. Neste buss er også en av Dodgene med tilnavnet ”kakebrød”. Den bussen vi ser lengst til høgre er av samme type. Bussen nærmest stasjonsbygningen er E-15524 Scania Vabis B20 1947 mod.
Bussen gikk på Lærdalsruta i noen år.

 

 

Her ser vi selve grombussen VENUS. Bussen ved siden av er E-15524.

 

 
Det er mange bilder av ”vesle Venus”. Her fotografert av passasjer Rolf Rognlien et sted langs fjellsjøen Tyin på ruta til Eidsbugarden sommeren 1960. Det er Anders Opdal som er sjåfør. Brorsønnen Arild kunne fortelle at det plutselig ble ulyd i motoren og sjåføren måtte stoppe for å sjekke. Viftereima hadde gått, men ble skiftet på stedet og vann måtte påfylles. Må tilføye at Anders Opdal også bygget opp bedriften Tyinkrysset Fjellstue, et populært stoppested for busser og personbiler på strekningen Fagernes-Lærdal/ Årdal.

 

 Her et annet bilde av ”vesle Venus” før den ble Perkins diesel. Bilde er tatt av T.O. Hegge en 17. mai tidlig på 50 tallet. På bilde ser vi fra venstre Arne Sælid og Einar Hegge i 17. mai stas.

 

 

Først på 1950-tallet var det en delegasjon fra landbruksmyndighetene som besøkte gårdsbruket til Andris A. Dale i Dalsbygda i Øystre Slidre. Disse skulle overvære en demonstrasjon i bruk av vinsj i bratte jordbruksområder. Bussen som fraktet delegasjonen var E-15623, en Volvo L be. Reg. 150553 med Hønefoss-karosseri, "HØKA".

 

Et fint prospektkort med Nystuen Høyfjellshotell i sine velmaktsdager. Det er Mittet & Co som har produsert dette på midten av 1950 tallet. Her ser vi E-15636 Volvo B 638 mod. 1954 reg.13.03.54 med Larvik Karosseri. Bussen gikk i rute Fagernes – Lærdal i en periode, ellers på tur og skolebarnkjøring. Frontene på denne og E-15635 ble bygget om hos Brødrene Repstad Karosserifabrikk først på 1960-tallet pga at deler av fronten løsnet og måtte stadig inn for reparasjon.
Når rutestrekningen Fagernes-Lærdal først er nevnt må undertegnede komme med noen betraktninger fra selvopplevelser da jeg noen ganger fikk kjøre denne ruta i ferier osv. Det var for det første god tid på ruta, og den var i seg selv en ren ”matorgie”, det var mange hoteller og turiststeder langs vegen og mat og kaffe måtte en fordøye, ellers ble vertskapene fornærmet. Det var i det hele tatt en glede å få lov å kjøre denne rutestrekningen. Husker det var mange som stoppet bussen for å spørre om en kunne kjøpe med ting fra Fagernes. Det kunne være sko, klær osv. Ei gardkjerring på Ljøsne spurte om jeg kunne kjøpe med ”ein svarte stakk og fjøssko”. Det hendte også ofte at vi måtte ta med melkespann fylt med kjøtt som skulle behandles hos slakter på Fagernes. En gang fikk jeg med 2 store spann og på en lapp som var festet ved sto det følgende: "Innhold av desse donker skal males til karmonader". Når en kom til Fagernes måtte dette hurtigst leveres for at det skulle bli ferdig til bussen gikk tilbake.
Bildet er utlånt av Svein Hydle.

 

 

 

Registreringsnr. E-15611 var brukt på tre forskjellige busser i JVB. Den første ser vi bilde av her. En Scania Vabis B 63 S 1953-modell med VBK karosseri. Den ble registrert 21.02.53.
Bussen gikk i rute Fagernes – Lærdal og noe på strekningen Fagernes – Bygdin.
Bildet viser også E-15523 en Scania Vabis B 20 1948-modell registrert 19.07.48 med Iversen Karosseri. Bussen gikk i rute til Lærdal i mange år. Den siste tiden den var i tjeneste gikk den som kombinert buss/last i Ø. Slidre. Snowmobilen vi ser på bildet er ”BLÅMANN” som var den første med stålkarosseri i JVB .Bildet er tatt av en delegasjon fra Norsk Scania Vabis vinteren 1955.

 

 

Stor vintertrafikk utenfor Turistheimen på Beitostølen rundt 1960. Hjørdis og Ole K. Bergheim bygget opp turiststedet i 1956-1957 og la ned et stort arbeide for å skape et fleksibelt og rimelig overnattingssted. I dag er dette bygget inn i Bitihorn Fjellstue. Bussen på bildet er E-15529, Volvo B 617 og er registrert 180656. Den hadde 38 seter og var bygget hos Brødrene Repstad. A.S Etnedal Bilruter kjøpte denne av JVB på slutten av 1965. Sjåfør er Ola G. Paulsrud. Det er Åsgeir Valldal som er fotograf.

 

 

E-15595 mod.1950 med Larvik Karosseri kom opprinnelig med Volvo bensinmotor, men det ble etter hvert satt inn Perkins diesel. Vesle Venus var opprinnelig ment å gå på ruta til Årdal, men svingradiusen stod ikke i forhold til de krappe svingene og ble derfor satt inn i rute på Ø. Slidre. I 1953 ble bussen forlenget slik at den fikk seter til 28 passasjerer. Bussen var den første over Valdresflye, den 07.08. 1953 gjorde sjåfør Ola Westheim en prøvetur med denne bussen og han kom velberget fram til Gjendesheim der han ble godt mottatt. Grovarbeidet på vegen var ferdigstillet høsten 1953 og JVB arrangerte billigtur til Gjendesheim søndag den 06.09. Turen kostet kr.15,00 per.pers. inkl.lunsj. (Se bilde av annonsen som stod i bladet Valdres 03.09. 1953). Senere på høsten var representanter fra Ottadalen Komm. Billag og JVB samlet på Bygdin Høyfjellshotell for å diskutere samkjøring. I sommerrutene fra 1954 var samarbeidet et faktum. Spørsmålet om å bygge veg over Valdresflye ble første gang tatt opp i kommunestyret i Øystre Slidre den 3.juni 1873. Det var Vegdirektøren som hadde fremmet forslaget for ”Amtet” fylke og videresendt dette til kommunen. Arbeidet med å bygge vegen tok til allerede i 1939, men 2. verdenskrig gjorde at arbeidet inntil videre ble utsatt. Foto: Nils Neste. Utlånt av Ole Birger Gjevre.

 

 

 

 

Her er det kommunikasjon med båten M/B Bitihorn, JVB busser og OKB buss til Gjendesheim og Otta. Da vegen over Valdresflye ble offisielt åpnet i 1954 ble rutestrekningen fra Bygdin til Otta samkjørt med Ottadalen Kommunale Billag. For fjellturismen og Den Norske Turistforening fikk dette rutetilbudet mye å si for utviklingen av fotturismen i Jotunheimen og øvrige fjellområder. Bildet er tatt av Normanns Kunstforlag ved Bygdin Høyfjellshotell på slutten av 1950-tallet. 

Etter anmodning fra samferdselsmyndighetene i Oppland Fylke ble rutebilnæringen oppfordret til å sette i gang en sommerrute som skulle binde Dovrebanen og Bergensbanen sammen. Dette skulle skje på strekningen Gol-Lillehammer via Gjøvik. Sommeren 1953 ble det satt i gang en prøveordning. Det var Gol Bilselskap A.S- JVB- A.L Gjøvik og Vardal Bilruter og Biri Bilselskap A.S som skulle stå for transporten. Disse skulle kjøre en sesong hver.

Det var Gol Bilselskap A.S som startet og belegget på strekningen var såpass bra at denne ruten gikk fram til og med 1971.

 

Vinteren 1984 /85 tok undertegnede som da var reiselivssjef i nord- Gudbrandsdalen kontakt med samferdselssjef Arild Bøhn for å få til en forbindelse uten omstigning mellom Gol og Otta på sommertid. Det var viktig å knytte Bergensbanen og Dovrebanen sammen. Det måtte til en del justeringer i ruteopplegget fra JVB og Ottadalen Kommunale Billag sin side, men dette ble en realitet i sommerrutene i 1985 og en del sesonger framover.

På bildet ser en turistsjefen i Valdres, Anders Gaarder og reiselivssjef Ola Kristian Hegge gratulere hverandre med den nye forbindelsen over Valdresflye. Bildet er tatt på brygga ved Gjendesheim.

 


Knut Aune Kunstforlag har tatt dette bildet ved Bygdin Høyfjellshotell i 1959. E-15619 Scania Vabis B71 1957 mod. reg. 20.07.57 med Brødrene Repstad Karosseri. Gikk hele sin tjeneste på rutestrekningen Fagernes-Beitostølen-Bygdin-Gjendesheim.

 

 

Her er E-15619 klar til avgang i retning Fagernes. Damen til venstre er Thora Hedalen som jobbet på kjøkkenet på Bygdin Høyfjellshotell i flere sesonger. Thora var gift med Olav Hedalen som var damvokter ved Bygdin i mange år. Damen til høgre er Dagmar Kjos. Fotograf ukjent. 

Her et annet Fotografi av E-15611 på Valdresflye med utsikt mot Rasletind (2106 moh). Fotograf ukjent.

På slutten av 1950 årene ble det satt nytt karosseri på denne bussen hos Brødrene Repstads Karosserifabrikk ( se bildet nedenfor som er lånt ut av Ola Harald Paulsrud. Foto : Nils Neste)

Bussen gikk på ruta til Lærdal i en periode inntil onsdag 5.oktober 1960 da det store raset gikk i Kvamskleiva og delte bussen i to. Sjåfør denne dagen var Magne Stende, heldigvis ble ingen drept, men det var bare ren flaks fortalte Magne i ettertid. Like før ulykken hadde noen av passasjerene byttet seter og dette gjorde at det ikke omkom noen. Det ble noen beinbrudd og en måtte skjæres løs. Magne fortalte også at en dame som satt foran i bussen ble slengt gjennom frontruta og ble hengende på sykkelstativet. Da denne var kommet til seg selv etter bråstoppen krabbet hun gjennom åpningen i frontruta og forlangte å få gå av bussen på normalt vis gjennom døra. Bussen fikk så store skader at den ble kondemnert.

Magne Stende har skrevet et stykke i Valdres Bygdebok i 1998 om det som hendte. 

 

 

 Her ser dere bilde av den tredje og siste bussen i JVB med registreringsnr. E-15611.

Dette er en Scania Vabis B 75 registrert 090463 med 43 sitteplasser og er lakkert i originale JVB farger. Brødrene Repstads Karosserifabrikk fikk æren av å bygge den. Bussen gikk på turkjøring en del år før den ble satt inn på rutestrekningen Fagernes - Lærdal. Det særegne med denne var at det bak inngangsdøra var et lite rom som var beregnet på verdipost. Rutestrekningen til Lærdal var postførende på lik linje med rutestrekningen Fagernes-Gjendesheim og det var utrolig store pengesummer som i årenes løp ble transportert. Så vidt meg bekjent var det aldri noen fare for event. ransforsøk. Bilde er tatt på brygga ved Revsnes.

 

Mange JVB busser oppstilt mot Fagernes jernbanestasjon tidlig høst 1966. Det er igjen Normanns Kunstforlag som har tatt bilde.

  

 

I 1965 kom de to første frambygde bussene til JVB. Det var E-15517/19. Det vil si at framhjulet var bak inngangsdør. Volvo BF 715 reg. april/mai 1965 med Brødrene Repstad Karosseri. Begge disse gikk på rutestrekningen Fagernes-Gjøvik hele sitt livsløp. Foto Normann.

 

  

Sommeren 1954 ble det etablert ny rute fra Haugseter til Fagernes. Det vil si at postbussen som før gikk fra Bygdin ble forlenget fra Haugseter for å fange opp persontrafikken langs Vinstervatnet, den gang var det stor seterdrift, populær fotturistrute og det var opprettet brevhus allerede i 1913. E-15595 var den første bussen på Haugseter.

 

  

 

Her er rutetabellen for den nye forbindelsen og var offentliggjort i avisa Valdres 03.07.54.

 

 

 

Sommerrutene for JVB ble offentliggjort i avisa Valdres 15.06.54. Legg merke til at den gamle JVB-logoen var brukt her, mens den nye var brukt på foregående rutetabell. Se ellers egen historie om JVB logoene. Se også rutetidene for M/B Jøtul, båten som trafikkerte fjellsjøen Tyin frem til 1955 da vegen fra Tyin ble åpnet for biltrafikk til Eidsbugarden.

 

 

Bussen på dette bildet er E-15531 Scania Vabis B 7159 med Brødrene Repstad Karosseri registrert 01.03.59. Denne gikk på ruta til Lærdal i mange år, men ble også brukt som turbuss da den hadde buede ruter i takkonstruksjonen samt nakkestøtter og gardiner. Etter tiden var det en meget flott buss å se på. Bildet er tatt utenfor Tyin Høyfjellshotell og er utlånt av Svein Hydle.

 

 Her kommer E-15608, en Scania Vabis B 62 reg. 250752 med VBK karosseri og 38 sitteplasser. Bussen er her på veg mot Lærdal, og det er Per Tønjum fra Lærdal som var sjåfør i JVB i mange år som sitter ved rattet. Den gikk på denne rutestrekningen i en del år inntil den ble bygget om til kombinert i 1958 og fikk da 22 sitteplasser og godt lasterom. Etter endt tjeneste i JVB ble den solgt til buldosereier Gudbrand Rudi på Heggenes som brukte motoren i en av sine trekkvogner. Foto: Norsk Scania Vabis A.S. 

 

Dette bildet av Tyinkrysset Fjellstue er tatt av fotograf Nils Neste på slutten av 1950 årene.
Fjellstua åpnet dørene for sine gjester i 1958.
Vi ser bussen som kommer fra Lærdal i retning Fagernes, det er E-15618 Scania Vabis B7159 reg.300355 med 43 seter og Brødrene Repstad karosseri. Bussen ble ombygget til kombinert i 1964. Bildet er utlånt av Halgeir Opdal

 

 

Livlig påsketrafikk ved gamle Tyin Høyfjellshotell på slutten av 1950-tallet. Normanns Kunstforlag har tatt bildet som viser E-15636 som tidligere er beskrevet, videre E-15598 som før er nevnt. Snowmobilen helt bakerst til høgre er lastet av og klar for ny tur inn til Tyinholmen og Eidsbugarden. Bildet er utlånt av Svein Hydle.

 

E-15635 Volvo B638 1954 mod. reg 08.03.54 med Larvik Karosseri var en staselig buss som vakte oppsikt. Fotograf Nils Neste har tatt dette bildet på slutten av 1950-tallet like nord for Hugali Pensjonat vest for Ryfoss med Hensfjellet i bakgrunnen.
Sjåfør her er Olav Gullberg som har med seg flotte bunadskledde Valdresjenter som passasjerer. Gullberg kjørte i mange år rutestrekningen Fagernes - Gjøvik. E-15636 var samme type buss og helt identisk med den som er avbildet.

 

Det ser ut som "Blakken" har det bra sammen med jentene.

 

Her er samme buss avbildet ved Tonsvatnet på Tonsåsen.

 

 

Bildet er tatt av Ola Kristian Hegge på Beitostølen i 1962 da framhaldsskolen i Øystre Slidre hadde skidag der. E-15622 Volvo B 638 1953 mod. reg.21.03.53 med Larvik Karosseri. Bussen gikk i mange år i rute til Gjøvik, deretter skolerute til Aurdal. Nils Moen fra Fagernes var sjåfør på denne bussen i mange år.

 

  

I 1959 ble dette bildet tatt på Fagernes jernbanestasjon av Normanns Kunstforlag. Bussen lengst til venstre er E-15690 Volvo B 617 1955 mod. reg. 06.05.55. med Larvik Karosseri. Bussen gikk en del på ruta Gol - Fagernes -Skogstad samt skolerute i Ø. Slidre. Neste buss er E-15608 Scania Vabis B62 reg.250752 med VBK karosseri. Denne gikk i rute til Lærdal. Videre E-15598 Volvo B617 1952-mod. reg.17.07.52 med Larvik Karosseri. Bussen gikk i flere år på rutestrekningen Fagernes-Skogstad. Ble ombygget til kombinert i 1955 og gikk på rute til Ulnes - Hippesbygda. Sjåfør på denne var i mange år Knut Grøtting. En ser toppen av ”Veslevenus” og et glimt av E-15618 Scania Vabis B7159 med Brødrene Repstad Karosseri som gikk på ruta til Lærdal i mange år, men ble i 1964 bygget om til kombinert og gikk resten av levetiden på vestsida av Slidrefjorden og til Vang.

Det var sjåførene Karl Aastad og Anders Neshagen som kjørte denne ruta.

 

 

 Bildet er fra Gjøvik Rutebilstasjon og er tatt i 1962 av fotograf Westby-Knutsen. Her ser vi busser tilhørende I/S Kolburutene, A/L Østre Toten Bilruter, A/L Vestre Toten og Land Bilruter, A/S Biri Bilselskap, NSB Bilruter, Andreas Dahl Bilruter, A/S Lillehammer og Ringsaker Bilruter, A/L Gjøvik og Vardal Bilruter og A/S Jotunheimen & Valdresruten Bilselskap. JVB bussen her er E-15618 som denne dagen gikk på rutestrekningen Fagernes-Gjøvik. Normalt gikk denne bussen på strekningen Fagernes-Lærdal. Gjøvik Rutebilstasjon ble klar til bruk i 1960. Etter mange lange og tunge forhandlinger kunne JVB i 1947 få delt konsesjon på rutestrekningen Fagernes-Gjøvik. Det var bestandig godt belegg på denne rutestrekningen, sykehuset der drog nok en del trafikk, likeledes var det godt utvalg i landbruksmaskiner og etter hvert biler. Den gang var vinmonopolet på Gjøvik det nærmeste utsalg for alkoholholdige drikkevarer slik at det skapte nok noe trafikk. Husker at jeg som avløser på Gjøvikruta hadde store bestillinger fra polet like før de store høytidene. Det var ofte at hele matpausen vi hadde gikk med til å stå i polkø. Folk sto langs veien og stoppet bussen for å få oss til å kjøpe med noen flasker. Det var et svare strev med å holde greie på penger vi fikk med og event. det de skulle ha tilbake på returen. De store bestillingene var nok de vi fikk med fra Fagernes. Folk ringte til JVB kontoret for å få effektuert sine bestillinger og da måtte vi ofte legge ut fra billettveska, dette var også noe å holde greie på. Det hendte nok at noen av de bestilte varer ikke ble hentet, da ble disse liggende på kontoret på Fagernes til de evnt. ble hentet. Rutetidene var ganske romslige slik at vi bestandig hadde tid til å drikke kaffe og å få i oss en matbit på jernbanerestauranten på Dokka. I teleløsningsperioden på våren var vegen over Vardalsåsen et mareritt og det var et under at vi ikke kjørte oss fast i den verste gjørma. Da var det godt at rutetidene var romslige.

 

Her er den første lettmetallbussen som JVB anskaffet fra VBK. Det var en Volvo B 617 reg. i juli 1956 og hadde 33 sitteplasser. Reg.nr. E-15541. Denne var utstyrt for turkjøring, men gikk mye på skolebarnkjøring i Ø. Slidre.

 

 

E-15518 Volvo B615 reg. 010558 med Repstad karosseri og 34 sitteplasser. Bussen var lakkert i Fjord-Line farger og hadde flere sesonger på denne turserien. På sine eldre dager gikk den på rutestrekningen Fagernes- Gol- Skogstad. Utvendig var bussen lik E-15527 og E-15540, bare at de to sistnevnte var to år nyere. Alle disse tre kjøretøyene hadde buede frontruter.

På bildet ser vi Margit og Ola Grihamar. Disse var vertskap på Grihamarstølen som lå mellom Tyinkrysset og Nystuen. Bedriften hadde ca. 40 senger, men ble revet for flere år tilbake.

Ola Grihamar var i sin tid en av landets beste hardingfele spillere. Fotograf ukjent.

 

  

 Utenfor Fagernes Hotell vinteren 1965. Bussen fra venstre er en Mercedes som Gol Bilselskap hadde på ruten Gol-Fagernes og som Nils Narum var sjåfør på. Bussen i midten er en Scania Vabis tilhørende A/L Gjøvik og Vardal Bilruter som i mange år gikk på rute mellom Gjøvik og Fagernes i samtrafikk med JVB. Sjåfør på denne bussen var i mange år Åge Myhre. Bussen nærmest er en av A/S Valdresbussen sine, en Scania Vabis med reg. nr. E-15640 og med karosseri fra Fjeldhus Bruk som gikk i rute til Hønefoss. Bjørn Olsen var i mange år sjåfør her. Og helt til høyre ser vi en av bussene til Hamar og Omland Bilruter.

  

Oppstiling på Fagernes jernbanestasjon. Igjen Normanns Kunstforlag som har tatt dette bilde i 1966. Bussen helt til høgre er E-15521 Volvo B615 1958 mod. reg.01.07.58 med Brødrene Repstad Karosseri. Bussen gikk i rute til Hippesbygda. Sommertid gikk den videre til setergrendene i Vestfjellet via Nøsen og Tisleidalen og tilbake til Fagernes. Jørgen Svendsen var som oftest sjåfør på denne rutestrekningen. Ola Kristian Hegge var noen dager sjåfør på strekningen og kan huske at det var masse post og pakker som skulle fordeles, heldigvis var det mange som møtte opp ved postkassene slik at en fikk fordelt dette riktig. Husker også at det var koselig å komme inn på kjøkkenet på Nøsen Høyfjellshotell å få mat to ganger daglig hos Olga Martinsen som var vertinne. Videre ser en E-15690 som før er omtalt. Neste buss er E- 15611 Scania Vabis B75 1963 mod. reg. 09.04.63. med Brødrene Repstad Karosseri. Bak furua ser vi E-15536 Scania Vabis B75 1962-mod. reg.15.02.62 med Brødrene Repstad Karosseri. Bussen gikk i sin helhet på rutestrekningen Fagernes-Bygdin-Gjendesheim.

  

Her bilde av E-15536 før omtalt. Det var denne bussen som overtok rutestrekningen Fagernes- Beitostølen - Bygdin - Gjendesheim etter E-15619. I bakgrunnen Bitihorn 1608 m.o.h og Smørkollen til venstre. Foto: Normanns Kunstforlag 1964.

  

 

Dette er et godt fotografi av E-15519 utenfor Bergo hotell på Beitostølen på veg mot Bygdin. Sjåfør på denne turen er Ivar Holene. Fotograf: Ulf Berntsen.
Når vi først er på Beitostølen vil jeg ta med et sitat fra en reisehåndbok som kom ut på 1950 tallet : "Ja, Beitostølen. Det er slik en velsignet fred og egen dåm over dette sted. Kuene går og gresser ved siden av veien og forstyrres ikke av de utallige biler som passerer. På stølsvangene rundt omkring går livet sin vante gang- her ystes ikke så meget ost og prim som i gamle dager, nå selges jo melken til store ysterier så det kan sies at stølene innvendig har tapt meget av sitt tidligere hyggelige miljø".     Ja, det var den gang det.  

 

 

E-15530 Volvo BF 715 1966 mod. reg.240566 med Brødrene Repstad Karosseri. Den var lakkert i Winge farger og gikk på mange turserier for Winge Reisebureau.

Bl.a Swedish Lakeland og Norwegian Fjord Line, sjåfør og senere verksmester Ottar Rye brukte denne mye. Bildet er tatt ved Steinsdalsfossen i Norheimsund sommeren 1969 av sjåfør Ola Kristian Hegge som brukte denne på en 6-dagers Norwegian Fjord Line tur.

 

 
Her er et fint bilde av E- 15526, Scania Vabis B 76 registrert 100765, 36 sitteplasser med helturistseter. Karosseriet er bygget hos Brødrene Repstad. Bussen ble satt inn på turseriene til American Express og det var Magne Stende som bodde i Tyinkrysset som brukte bussen mest. Den ble solgt i juli 1981 og registrert på Hønefoss. Foto: Norsk Scania. 

 

En av veteranene for å frakte Fjordline turister var E-15533, en Scania Vabis B 55 med Brødrene Repstad karosseri reg. 280564 og med 33 helturistseter. Personene på bildet er fra venstre: Haldis Tveito, May Karin Breibrenna og Knut Breibrenna. Bussen ble senere solgt til busseier Svein Helling i Drammen. Eier av bildet er Gol Bygdearkiv.

 


E- 15577 og E- 15578 Volvo B57 registrert februar 1969 helturistbusser med Brødrene Repstad karosseri og 46 seter. Bussene var lakkert i JVB farger. Dette var etter tiden noe av det beste en kunne bruke på lange strekninger og på turkjøring. Veldig god bagasjeplass og store dieseltanker, og ikke minst driftssikre. Bussen til venstre E- 15579 og E- 15581 var to like turistbusser bygget på Larvik Karosseri, Scania BF 80 med 42 helturist seter og lakkert i Winge Reisebureau sine farger. Bussene ble registrert i april og mai 1969. De var etter tiden staselige turvogner som det var moro å stille opp med. Etter hvert ble de brukt i skolebarnkjøring i Valdres. Foto: Nils Neste

 

Swedish Lakeland turene var en forlengelse av Norwegian Fjord Line sin 3 dagers turer Bergen – Oslo. Turen i detaljer er skrevet under historien om viktige turserier i JVB sin turbilhistorie. Bussen på bildet er E-15579 Scania BF 80 1969-mod. reg.10.04.69 med Larvik Karosseri. Bildet er tatt på Valdres Folkemuseum av fotograf Nils Neste.

 

E-15583 DAF SB 1600 reg. 120670. Dette var den siste bussen som ble levert til JVB fra VBK. Den var lakkert i Winge farger og gikk flere år på turserier for disse. Sjåfør Trygve Volden var den som brukte bussen mest. Den ble solgt til Romerike Busstrafikk i 1978.

 

JC 13480 DAF SB1600 reg. 25.05.71 med ARNA Bruk karosseri. Bussen gikk i flere år på turserien Maupintour, samt andre turer for Winge Reisebureau. Bildet er tatt av sjåfør Ola Kristian Hegge på Vikafjellet mai 1972.

  

Lom Stavkyrkje fra år 1158 er en yndet severdighet før turen går videre til øst/ vestland.
JC-13480 venter på turistene som skal videre til Fossheim Turisthotell for å nyte en ekte norsk lunsj.

  

Bildet er tatt for å vise logoen til Maupintour. JC-13480 med reiseleder Gizela Jensen og sjåfør Ola Kristian Hegge. Foto tatt sommeren 1973 av en av passasjerene.

 

 DAF SB 1600 med VEST KAROSSERI registrert april 1973 som JC-26144 og lakkert i Winge Reisebureau sine farger. Bussen gikk for Maupintour de første3 sesonger, siden på annen turkjøring før den ble solgt. Ola Kristian Hegge som brukte bussen fra den var ny har tatt dette bilde ved «Gunilla Klockan» på universitetsområdet i Uppsala.

 

Daværende disponent i JVB Torleif Aure og sjåfør Ola Kristian Hegge beskuer nyanskaffelsen JC-17552 DAF SB 1600 reg. 28.04.72 med Arna Bruk karosseri. Bussen var lakkert i Bennetts Reisebureau sine farger. Aure startet som kontormann i selskapet allerede i 1943 og var disponent fra 1945 og fram til 1990 da han gikk over i pensjonistenes rekker. Kristoffer Kvame tok over og styrte selskapet frem til 2017 da han ble pensjonist. Fotograf Nils Neste.

 

 

Påsketur til London for Norsk Folkeferie 1974. JC-26310 Mercedes O302 reg.1973 med karosseri fra Arna Bruk. Bildet er tatt av Pål Buen utenfor Buckingham Palace. Ola Kristian Hegge var sjåfør på turen. 

 

 

JC- 26310 med utsikt til Parliament og Big Ben. Reiseleder Pål Buen og sjåfør Ola Kristian Hegge. Påsken 1974. Ola Kristian Hegge kjørte samme tur året før og brukte da JVB buss E-15546 Scania B56 reg.24.06.67 med Brødrene Repstad karosseri. Husker at da vi skulle reise fra London til Brüssel andre påskedag var det kommet et stort snøfall om natten, dette skapte store problemer i trafikken. Spesielt var det en flere km. lang oppoverbakke fra London mot Dower som trafikken sto helt stille, men vegen var brei og fin og bussen hadde nye vinterdekk (VIKING STOPP) med gode pigger slik at en kunne kjøre slalåm mellom de biler som sto fast. Vi nådde færgen til Calais og kom oss videre til Brüssel.

 

 Nils Neste har fotografert SCANIA BR 85 S registrert som TV-22372 i mai 1974. Bussen var bygget på VEST KAROSSERI og var en nyvinning i utseende. Bussen gikk på Italia med solhungrige turister for Winge Reisebureau de første årene. Den var den første JVB anskaffet med toalett.

 

 Vi er nå kommet godt og vel over på syttitallet og vi lar JC-39764 Volvo B 58 med Vest Karosseri representer dette tiåret. Bussen ble reg. 270974 og hadde 46 helturistseter. Som dere ser var den lakkert i originale JVB farger og gikk for det meste på turkjøring. Den ble solgt til Russland etter endt tjeneste i JVB. Bildet er tatt ved Sanderstølen Høyfjellshotell. Fotograf: Nils Neste

 

 

JVB Logoer

 

Logo nr.1. Dette er den første logoen vi kjenner etter at et samarbeid om rutekjøring i Valdres ble etablert. Hvem som har utformet denne er på det nåværende tidspunkt ukjent.

 

Logo nr.2. Hvem som har tegnet denne logoen er også ukjent, men den ble første gang brukt i annonseringen av JVB sommerruter 15.06. 1948 og brukt frem til juni 1954.

 

 

Logo nr.3. I 1954 ble den mest kjente logoen JVB har brukt utformet av den kjente tegneren Bjarne Uttuslien i samarbeid med journalist i Samhold Velgeren på Fagernes, Einar Brynildsen. Logoen ble presentert i bladet Samhold Velgeren 17.06. 1954. Om noen ønsker flere opplysninger om Bjarne Uttuslien, har undertegnede en del bakgrunnshistorie.

 

 

Logo nr.4. Denne logoen ble tatt i bruk på 1980-tallet og er tatt fra toppen på logo nr. 3 og utviklet videre.

 

 

Logo nr.5. Dagens logo ble tatt i bruk i 2012.

 

JVB uniformer

 

 

 

Her ser vi stramme JVB sjåfører klare for å reise til Gøteborg for å hente svenske vinterturister vinteren 1969. 20 busser fra JVB passerte Svinesund samtidig. Fra venstre ser vi Knut Thune. Jørgen Rødningen. Sverre Kvale. John Wold. Per Sundet. John Sørengen. Jan Lunde. Einar Rye og Torbjørn Wold. Foto: Nils Neste.

Bilde er også tatt med for å vise hvordan sjåførene var uniformert på seksti og syttitallet, De var blågrå og med lang jakke, Tidligere var uniformen i olivengrønt. Det var store lagre med uniformstoff i England etter krigen og dette ble brukt av de fleste rutebilselskaper i landet. Det var slik at den syttende mai skulle det skiftes til hvitt trekk på lua. Her poserer Anders Neshagen med hvitt luetrekk.

  

Annonsering

Slik ble de enkelte rutestrekninger kunngjort i 1911. Dette var 8 år før A/S Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap ble en realitet. Kunngjøring skjedde gjennom annonser i lokalaviser, reisehåndbøker og plakater som ble slått opp på husvegger og lysstolper der hvor folk ferdes.

 

Fant en fin annonse som sto i Den Norske Turistforenings årbok 1924.

Legg merke til at en da brukte A.S Jotunheimen og Valdresrutens Bilselskap, altså med s på slutten av Valdresruten.

 

Kopi av annonse i billedhefte « Valdres i bilder » utgitt av Gullik Thollefson Windingstad i 1933. 

 

Annonse i reisehåndboken "Reis i Norge", 1951.

 

Ola Kristian Hegge takker alle som har bidratt med bilder og opplysninger for å kunne presentere denne delen av historien til JVB. En spesiell takk til Marianne Bakkene i JVB som har stått for redigering og det tekniske.